Lufttrykk er vekten av all luften i en søyle over instrumentet eller målepunktet.

 Beskrivelse
Trykk er definert som "kraft fordelt på en flate".

Vanligvis forbinder man lavtrykk/lavt lufttrykk med dårlig vær (skyer, nedbør, vind) mens høytrykk/høyt trykk forbindes med pent vær (sol, klarvær, lite vind). Dette er ikke alltid tilfelle, men det som er det avgjørende er lufttrykkforandringene - eller tendensen - over tid.

Synker lufttrykket raskt - kanskje 10 hPa på tre timer - går det mot dårligere vær. En rask stigning av lufttrykket kan vise at det dårlige været har passert og man kan forvente en bedring i været. Et skikkelig høytrykk med stabilt vær over lengre tid har gjerne bygget seg opp over flere døgn. Et slikt høytrykk kan holde seg i flere uker.

 Typer
Lavtrykk og høytrykk er velkjente fenomener som har mye å si for været i Norge og andre land som ligger mellom 45 og 70 grader nord eller sør. Et lavtrykk på disse bredder er et stort vær system som strekker seg over flere tusen kilometer.

 Dybdestoff
Med lufttrykket mener vi vekten av den luftsøylen som er vertikalt over det stedet lufttrykket måles. Gjennomsnittlig er vekten av luften over en m² omkring 10 tonn ved havets overflate. Lufttrykket avtar raskt med høyden.

Lufttrykket ved havets overflate i en ICAO standard atmosfære ( ISA/ISA) er 1013,2 hPa.
Et barometer er et instrument som måler lufttrykk.

 Målemetode
Lufttrykket avtar med høyden. Et barometer måler vekten av en luftsøyle fra det stedet barometeret befinner seg og til "toppen" av atmosfæren. Selv om dette varierer med værsituasjonen kan vi si at lufttrykket avtar med 1 hekto Pascal hPa på 8m. Om du bor 80 m over havet, vil lufttrykket være 10 hPa lavere enn ved havets overflate.

  Dybdestoff
Et barometer bør innstilles på hva lufttrykket ville være ved havets overflate (se Mean Sea Level Pressure og Isobar/isobar). Når du skal justere skalaen på ditt hjemmebarometer anbefales at du også bruker trykket i havnivå/havets nivå. Om du ikke bor i havets nivå vil lufttrykket som vises på barometeret ditt være for lavt, men endringene i trykket vil være reelle.


 I værvarslingen
I meteorologien reduseres trykket til havets overflate. Da får vi et bilde av hvordan lufttrykket varierer i et bestemt nivå og ikke minst plasseringen av lavtrykk og høytrykk.

Bruken av trykkmålinger i profesjonell værvarsling er komplisert: Trykkmålinger blir her satt sammen med vindmålinger, satellittbilder og radarbilder på et kart. Dette gir et godt verktøy for analyse av værsituasjonen i et større område.

 Bruksområde
Når et fly skal lande eller ta av fra en flyplass blir høydemåleren vanligvis justert til trykket på flyplassen redusert til havets nivå (QNH). Når flyet står på bakken vil høydemåleren vise flyplassens høyde over havet.

Noen har et barometer på armbåndsuret, men her vil lufttrykket endre seg straks man forandrer sin høydeposisjon i terrenget. Et slikt barometer kan bedre benyttes som høydemåler (Altimeter/altimeter) på fjellturer. En millibar (mb) eller Hektopascal/ hektoPascal (hPa) endring i lufttrykket betyr da en høydeendring på ca. 8 m.

 Gjør det selv
Det finnes flere typer både analoge og digitale instrumenter på markedet. Det mest utbredte instrumentet i da er et aneroid barometer formet som en klokke. Et digitalt instrument med display av samme type som brukes på Meteorologisk institutt koster cirka kroner 25.000,-. Det er vanlig å plassere barometre innendørs både for temperaturstabiliteten og av praktiske hensyns skyld.

I alle tilfelle er det viktig å ta hensyn til instrumentets høyde over havet. Trykket avtar med høyden over havet. For å vite om en trykkverdi målt i for eksempel 300 meters høyde er høyere relativt enn en trykkverdi målt ved for eksempel 40 meter over havet, finnes en omregningsformel der verdiene regnes om til hva de ville ha vært hvis målingen var blitt utført ved havets nivå. Dette kalles reduksjon til havets nivå til tross for at trykkverdien er høyere etter reduksjonen. Disse reduserte verdiene kalles ofte QFF (brukt i værvarsling) eller QNH (brukt i luftfart).



 

Tilbake til meteorologileksikon

Siste nytt